Hverdagen
De fleste av oss har ikke innovasjon, konseptuell tenkning og teknologi som faste arbeidsoppgaver. Så hva gjør man på jobb når det å tenke nytt er hovedoppgaven din? Kristian Sjøseth, direktør forretningsutvikling i FS, forklarer:
– Først og fremst, vi driver alle med utvikling og innovasjon hver eneste dag. Uten innspill og tilbakemeldinger fra drift og kolleger er vår jobb umulig. Når det er sagt, handler min jobb om å skape nye arbeidsplasser, gode kundeopplevelser og samarbeide på tvers av avdelinger.
Kristian Aaslund, CDO i 4Service, supplerer:
– Der Sjøseth har sine øyne på topplinjen, er jeg mer fokusert på bunnlinjen. Min jobb er å erstatte unødvendige, manuelle rutiner, effektivisere, digitalisere og skape systemer som gjør arbeidsdagen enklere.
Som for mange andre har arbeidshverdagen i 2020 vært annerledes for Sjøseth og Aaslund.
– Vi er et menneskeorientert konsern som liker å løse problemer ved kaffemaskinen, eller ved å stikke innom hverandres kontorer, sier Sjøseth.
Møter er blitt digitale og flyttet til Teams. Selv for Aaslund, som har ansvaret for det digitale i selskapet, er ikke videomøter utelukkende positivt:
– Det er få problemer som løses best alene, og samarbeid er enklere når man møtes fysisk. Samtidig er kulturen i 4Service så sterk at vi har fått til mye, selv med midlertidig fysisk avstand.
Hva skal til for å lykkes?
Utvikling og innovasjon skjer som en konsekvens av at man tester, evaluerer og lærer. Sjøseth, som har vært en del av 4Service siden 2016, forklarer:
– Vi må til enhver tid tenke praktisk. Hverdagsinnovasjon er det som gjelder for oss. Når kundene trenger en ny løsning, er det vår jobb å levere den.
Noe annet som er viktig for Sjøseth og Aaslund, er å legge til rette for åpne kommunikasjonslinjer, slik at de gode idéene blir snappet opp. For å lykkes med hverdagsinnovasjon må byråkratiet være på et absolutt minimum.
– Du må forstå at det meste av innovasjon ikke skjer på et hovedkontor. Dersom vi bidrar med gode forutsetninger til driften, frigjøres det energi og tankekraft tilbake. På den måten kan medarbeidere i frontlinjen få mulighet til å komme opp med nye idéer og løsninger, forteller Sjøseth.
En annet aspekt er å akseptere at ikke alle idéer blir en suksess. Evnen til å forstå nettopp dette har Aaslund tillagt seg etter mange år i konsulentbransjen:
– Skal vi få til innovasjon med store gevinster, må vi også være klare over at det vil oppstå feil som koster tilsvarende, påpeker han. Så lenge vi lærer, er det lov å bomme.
Middagshjelpen
Innovasjon er gjerne evolusjon i form av en nødvendig utvikling, som respons på enten nye muligheter eller nye problemer. I korona året 2020 var det mange krevende behov å ta tak i.
– Vi jobbet mye med å finne praktiske løsninger på små og store utfordringer i året som gikk. Jeg er stolt over måten vi støttet opp rundt selve forretningsdriften på, sier Aaslund.
Et av eksemplene Sjøseth trekker frem, stammer fra Bergen. I en tid der ytterst få bestilte catering, sto 4Service ovenfor et høyst praktisk spørsmål: Hva gjør vi nå?
– Svaret kom fra medarbeiderne selv. Da den første bølgen av pandemien traff Norge i mars, tok de frem et konsept, Middagshjelpen, med hjemkjøring av mat til alle som nå satt på hjemmekontor. Sammen fant vi løsninger på bestilling, betaling, logistikk og utkjøring. Frode Alræk og hans folk i Bergen skal ha enorm honnør for hvordan de snudde en utfordring til en mulighet, sier han engasjert.
Ikke bare var kundene fornøyde, den nye idéen førte også til at avdelingen kunne ta tilbake medarbeidere som nylig var blitt permittert.
– Middagshjelpen var en idé om å holde grytene i kok og hjulene i gang. Det er praktisk innovasjon på sitt beste, avslutter Aaslund.
